I forbindelse med kvinnedagen i år benytter vi anledningen til å snakke om kjønnsubalanse innen design.
Vi har tatt en prat med seks av designere våre for å finne ut hvordan de har taklet utfordringene i karrieren og for å få tips til jenter som ønsker å bli morgendagens designere.
«Jeg tror at vi som samfunn er opplært til å tenke at design er for menn, siden det er flest menn som har jobbet med det.»
Vår senior grafisk designer Crystal forklarer det godt.
Crystal, senior grafisk designer.
I Storbritannia er bare fem prosent av produkt- og industridesignere kvinner.
Denne ubalansen har historisk sett ført til at det er gjort en rekke feil i produkter som blir brukt av kvinner, fra design av medisinsk utstyr til bilseter. Studier har også vist at denne typen ubalanse øker risikoen for at virksomheter gjør det dårligere enn arbeidsplasser med større mangfold.
Hva inspirerte dem til å satse på en karriere innen design?
Det er tydelig at de alle er kreative sjeler. Roberta Sandri, opplevelsesdesignsjef i LEGO Foundation, har alltid vært fascinert av hvordan ting blir laget … og enda mer fascinert av å ta dem fra hverandre! Elementdesigneren vår, Esmee, husker også hvordan hun som barn tok fra hverandre bestemorens brødrister, selv om hun ikke visste hvordan hun skulle sette den sammen igjen …
Roberta Sandri, opplevelsesdesignsjef.
Ellen, senior designer for LEGO® Friends, derimot, ble først tiltrukket av design fordi hun har dysleksi og derfor opplevde problemer i andre fag. «Innen design kunne jeg virkelig se framgangen hos meg selv. Jeg kom opp med ideer og så at de ble gjennomført.» Den følelsen hadde også designsjef Roberta Cardazzo, som husker hvordan hun som barn forsto «muligheten for å uttrykke det unike ved seg selv på en konkret, visuell måte».
Ellen, senior designer.
Det virker generelt som at det å følge en karriere innen design har vært et kall. Men kjønnsubalanse betyr at designerne våre kan ha støtt på utfordringer.
Roberta S. ble for eksempel rekruttert til sin første jobb sammen med to mannlige medstudenter på universitetet – men de forventet at hun var den som skulle lage kaffe.
Og under et gruppeprosjekt på universitetet fikk Esmee dårligere karakter av læreren enn de mannlige klassekameratene. Hun ble fortalt at «det er fordi det er sånn det er i den virkelige verden».
Slike hendelser med åpenbar diskriminering er heldigvis isolert. Mye mer vanlig var en mer subtil (men like skadelig) diskriminering, som disse kvinnene alltid følte var til stede.
Modelldesigneren vår Maria oppsummerte det da hun sa at noen tidligere mannlige kollegaer var «veldig klar over at jeg var en kvinnelig designer», og at det betydde at hun ble behandlet annerledes enn de andre hver eneste dag.
Så hvordan kan vi endre (design)verdenen?
«Alt handler om utdanning», sier Ellen, som husker hvordan nesten alle på designskolen var gutter. «Vi må nå ut til ikke-typiske designere tidlig for å inspirere dem til å se nye veier når de velger karriere. Ellers får vi bare de samme menneskene som søker på de samme jobbene hver gang.»
Roberta C. er enig. «En positiv endring ville være å gi designstudenter mer allsidige rollemodeller. Hvis lærerne på universitetet benyttet en allsidig gruppe rollemodeller, ville vi endt opp med et mer mangfoldig designfellesskap i framtiden.»
Roberta Cardazzo, designsjef.
Men det er også ting vi kan gjøre nå, som Crystal foreslår når hun viser til vokabularet innen designverdenen. «Produktene burde ikke være «til han» eller «til henne». Vi bør lage dem til alle.»
Det er ikke bare design av leker som hadde hatt godt av et større mangfold.
«Det er viktig å ha kjønnsbalanse i design av leker, men også på andre områder», sier Roberta C.
Dette er noe alle designerne våre er godt klar over.
«Mennesker lager utfordringer som skal løses av design», som Roberta S. sier. Jo større variasjon blant de som skaper løsningene, desto bedre blir designene.
«Skal vi kunne lage de beste produktene til de menneskene vi ønsker å nå ut til, må vi ha personer fra samme bakgrunn som målgruppen til å designe dem», sier Ellen, samtidig som hun understreker viktigheten av å ha designere fra forskjellige sosiale bakgrunner og etnisiteter.
Men til tross for at designerne våre har møtt vanskeligheter på veien til å lykkes i en mannsdominert verden, føler de at vi er på rett vei? Svaret er et entydig «ja».
«Vi er på rett vei», sier Esmee, som føler at mye av stereotypiene hun har opplevd ikke finnes på samme måte blant yngre generasjoner.
Esmee, elementdesigner.
«Tidligere har designteamene hatt flere menn som designer både til gutter og jenter», minnes Maria. «Nå er kvinner på vei inn i disse designteamene og bidrar med egne erfaringer og egne stemmer.»
«Vi må fortsette i den retningen vi er på vei nå», sier Roberta S. «Mye arbeid er lagt ned de seneste årene, spesielt i LEGO konsernet. Jeg er sikker på at det kommer mer godt arbeid om vi fortsetter slik.»
Til slutt spurte vi gruppen hvilke råd de har til jenter som har lyst til å bli designere? Generelt sett var det to fokusområder.
Det første var å være tro mot deg selv, slik Maria oppsummerte. «Lytt til deg selv, og respekter hvordan du har det der og da.»
Det andre var å ha tro på deg selv. «Ikke la noen tvile på kreativiteten din», sa Roberta C.
(Crystal kom med noen sterkere ord om hvordan vi kan håndtere «hatere», som vi er helt enige i, men som ikke egner seg å gjengi her …)
Maria, modelldesigner.
Til slutt spurte vi gruppen hvilke råd de har til jenter som har lyst til å bli designere? Generelt sett var det to fokusområder.
Det første var å være tro mot deg selv, slik Maria oppsummerte. «Lytt til deg selv, og respekter hvordan du har det der og da.»
Det andre var å ha tro på deg selv. «Ikke la noen tvile på kreativiteten din», sa Roberta C.
Her kan du finne ut mer om hva LEGO konsernet gjør for å jobbe for likestilling innen design.
