Spar med medlemstilbudet vårt!Handle nå
Hva ligger bak utviklingen av LEGO® kunst: The Beatles kunstbyggesett?
Vi har tatt en prat med to av våre beste designere – Kitt Kossmann og Christopher Stamp i forbindelse med Brick Expander-serien vår for å få vite mer om utviklingsprosessen bak denne modellen.
Kitt: Det var en helt ny produktserie – LEGO Art. Det var første gang vi brukte runde fliser og ikke klosser til å lage pikselkunst, og det fantes ingen oppskrift på hvordan vi skulle utvikle den.
Chris: Jeg har jobbet på nye temaer før, men man følger alltid samme oppskrift. I dette tilfellet var den endelige utførelsen så annerledes. Vi designet offisielt et produkt som skulle være et utstillingsverk. Tidligere utstillingsverker har vært en blanding av en leke og et utstillingsobjekt.
Kitt: Vi skjønte at vi ikke kunne utvikle modellen fysisk, så vi måtte ha en grafisk tilnærming. Det betydde at vi måtte lære oss nye verktøy. Jeg har hovedsakelig brukt fysiske modeller tidligere, så dette var en bratt læringskurve.
Chris: I en standard LEGO designprosess bruker vi alltid klossene fysisk. Vi begynte også med å prøve det, men det var utrolig tidkrevende. Du ser det er noe galt med kinnbenet, og så må du bygge om alt – da har du plutselig mistet to dager. Men digitalt vet du med en gang om det blir riktig når du flytter en piksel.
Chris: Jeg tror vi var litt naive. Litt sånn «ah, hvor vanskelig kan det være? Bare kjør bildene gjennom et dataprogram!» Jeg tenkte sånn i starten og ble litt sjokkert over hvor krevende og utfordrende det faktisk var.
Kitt: Det var spesielt krevende fordi vi gjorde det på så kort tid – rundt tre måneder.
Chris: Ja, designteamet besto av bare Kitt og meg!
Kitt: Og det morsomme var at fordi de er så forskjellige, kunne vi ikke bruke samme tilnærming. Andy Warhols Marilyn Monroe var grafisk, The Beatles var mye mer kunstnerisk, med Iron Man jobbet vi med overflater for å gjøre drakten realistisk, og med Darth Vader™ jobbet vi med lyset for virkelig å framheve figuren. Vanligvis har kunstnere en spesiell stil som de benytter igjen og igjen, men her måtte vi lage fire unike produkter. Jeg er glad jeg maler på fritiden og har litt kunstnerisk erfaring, ellers hadde jeg ikke ant hvor jeg skulle starte!
Chris: Vi tok hensyn til de grunnleggende LEGO prinsippene vi har fått opplæring i: Det endelige utstillingsverket er veldig viktig, men det er selve byggeopplevelsen også. Og vi visste at sammenlignet med en LEGO Technic modell, kan byggeopplevelsen være repetitiv. Derfor prøvde vi virkelig å gjøre den utfordrende og interessant, og ikke bare å få folk til å legge 50 svarte deler på rekke og rad. Vi fokuserte på ting som bakgrunn, lyset i håret og på virkelig å gjengi alle silhuettene.
Chris: Vi begynte med å se på coverne og alle bildene fra opp gjennom årene. Vi prøvde å forestille oss hva en gjennomsnittlig person ser for seg når de tenker på The Beatles, med tanke på at de endret utseende så drastisk og så ofte. Men så måtte vi skrinlegge den tilnærmingen, og heller se på hvilke bilder vi best kunne gjenskape og som samtidig var identifiserbare.
Kitt: I begynnelsen var The Beatles bevisst like. De hadde samme klær, samme frisyre. Men på bildene fra The White Album kan vi virkelig få et inntrykk av personlighetene deres. Vi ser at de er blitt voksne. Fire enkeltpersoner. Det er virkelig gode, ærlige portretter.
Chris: Men å gjenskape denne ærligheten og alle nyansene var en utfordring i seg selv: Satte du én piksel feil, ville han plutselig ha triste øyne eller feil hake, og det hadde ikke lignet. Og det blir litt innviklet når du tenker på hvor mye tid du bruker på å flytte én prikk til høyre eller venstre …
Kitt: … eller å stirre på brillene til John …
Chris: … Jeg har aldri stirret så mye på en annen manns ansikt!
Chris: Mest når det gjaldt fargen. Vi ville ikke gjøre det i svarthvitt, for det er allerede gjort. Vi ville lage vår egen vri med et fargefilter. Vi prøvde oss fram med grønne og gule nyanser, men fikk tilbakemelding fra selskapet til The Beatles (Apple Corps) at det så ut som de var under vann.
Kitt: Jeg husker store papirark der vi prøvde alle mulige fargekombinasjoner – lilla, rosa, alt! Men jeg tror det at de er oransje på den ene siden og blå på den andre gir dem en varm farge i ansiktet, i tillegg til dybde. I originalbildet av John er det faktisk skygge på den ene siden. Derfor måtte vi finne på den siden av ansiktet selv.
Kitt: Det er noe ved Paul … Hadde jeg vært ung og på konsert på den tiden, hadde jeg nok stirret på Paul!
Vil du høre lydsporet vi har satt sammen, mens du bygger LEGO kunst: The Beatles? Last det ned gratis her …
