For ti år gamle rampunger er NINJAGO® verdenen fantastisk. 160 episoder (og antallet øker stadig), over 250 forskjellige LEGO® sett og en ekte Hollywood-kassasuksess av en kinofilm. Men det tøffe teamet har hatt påvirkningskraft lokalt også.

En konseptutvikler/produsent her på LEGO hovedkontoret i Danmark fortalte oss at «de hele tiden jakter på den neste store, egenutviklede LEGO produktserien som kan måle seg med NINJAGO universet».

Tilfeldigvis (hva er oddsene, liksom?) er denne konseptutvikleren ingen ringere enn Tommy Andreasen, som var med og skapte NINJAGO TV-serien. De siste ti årene har han steget i gradene fra uventet suksesshistorie til fanebærer for alle LEGO temaene han holder på med å utvikle.

Men nå som TV-serien nærmer seg sitt tiårsjubileum, er Tommy langt mer opptatt av effekten serien har ’der ute’.

«Mange fans skaper fankunst, fanfiksjon og prosjekter i forbindelse med NINJAGO universets tiårsjubileum. Det er utrolig inspirerende å se hvordan de tolker det.»

Tommy forteller at han har mottatt en stor NINJAGO fanfiksjonsroman på over 500 sider fra en mor og sønn i Tyskland, og at en gruppe med fans er i ferd med å lage en omfattende NINJAGO dokumentar.

Det stadig voksende NINJAGO fanmiljøet (som vi antar at du, kjære leser, er en del av) har uten tvil vært noe av det mest spennende som har skjedd i løpet av disse ti årene, og Tommy har blitt kjent i miljøet som en som svarer på spørsmål og diskuterer ulike teorier.

«Det begynte for fire år siden, da jeg var på vei hjem fra Comicon», forteller Tommy. «Noen tenåringer begynte å spørre meg om serien. Vi holdt på med en serie for barn, men på det tidspunktet innså jeg at NINJAGO universet hadde eksistert lenge nok til at noen av de barna hadde blitt store ... og fremdeles var fans. Jeg syntes det var moro, så jeg opprettet en Twitter-konto som et eksperiment for å lodde interessen der ute. Og det holder jeg på med fortsatt.»

Det er to hovedgrunner til at Tommy er den kanskje perfekte skaperen av en serie med så hengivne fans.

Den første er enkel.

«Jeg elsker å snakke om den», innrømmer Tommy. «Og det er alltid minst 10 % av hjernen min som jobber med NINJAGO ideer.» Han til og med spøker med at han har tilbrakt mer tid med ninjaene enn med sine egne barn siden lanseringen i 2009!

Tommy er involvert i praktisk talt alle sider ved NINJAGO franchisen. Han beskriver seg selv som «en kurer mellom teamet som skriver handlingen [for TV], og designteamet [for produktene], som oppmuntrer til maksimal synergi mellom de to avdelingene og innarbeider ideene fra skriverommet inn i lekesettene, og omvendt. «Jeg tror det er grunnen til at jeg fremdeles er tilknyttet franschisen», sier Tommy om sitt sterke engasjement og samarbeid med alle seriens interessenter. «NINJAGO universet har en tettvevd handling og logikk, og fansen som har vært med lenge, følger oss med falkeblikk og slår ned på alt som måtte være i strid med dette. Jeg kan dessuten ikke komme på en eneste annen serie som kan skryte av å ha holdt på i 10 år uten avbrudd, er konsekvent i stilen og har de samme stemmeskuespillerne. Det er noe av det som er gøyalt med å produsere serien år etter år!»

Den andre grunnen til at Tommy er den perfekte figuren for alle superfans … er fordi han er … litt av en superfan selv også.

Faktisk så ble våre planlagte spørsmål om Tommys kulturelle inspirasjonskilder skrevet ned ganske kjapt etter at vi fikk se det utrolig imponerende hjemmekontoret hans. Der har han dekket hver kvadratcentimeter med minner fra det som ser ut til å være hver eneste film fra åttitallet. Ghostbusters™, E.T., Batman, Superman™… alt du kan tenke deg. Men det hersker ingen tvil om hva han lar seg inspirere mest av – det er bare å ta en titt på skrivebordet hans, som står i en kopi av Dødstjernen, flankert av to figurer av henholdsvis en stormsoldat og Darth Vader™ i full størrelse.

Dette er en mann som var forberedt på den massive overgangen til videokonferanser som vi har sett i 2020.

Men da han så Star Wars™ for første gang 21. april 1984 (selvfølgelig husker han den datoen), var det ikke like lett å fordype seg i en franchise som det er i dag. «Da jeg var liten, hadde jeg én Star Wars t-skjorte og et par actionfigurer som jeg virkelig elsket ... men det var også alt.»

Men Tommy ser ikke på det som en dårlig ting. «Det gjorde at du måtte finne på dine egne historier», forklarer han. «Det er det vi fortsatt gjør med NINJAGO franchisen. «På den ene siden har du historien vi forteller deg, på den andre siden har du historien som du finner på selv med settene .»

Det at han selv er en superfan gjør Tommy god til å snakke med andre superfans. Han forstår de negative konnotasjonene av å spille for dem når det gjelder handlingen og er «veldig forsiktig når det gjelder å bare plukke opp ideer» som han ser er populære på Twitter. Dessuten har han «vært kjent for å komme med noen ledetråder i blant», selv om han selvfølgelig unngår direkte ’spoilere’.

«Det er gøy å komme med en liten ledetråd som ingen klarer å tyde før sju måneder senere».

Men hva synes Tommy om det grenseløse engasjementet?

«Det er det alle underholdningsleverandører ønsker seg, at mennesker engasjerer seg. Det holder ting ’varme’ selv når det er lavsesong. Du får virkelig en følelse av lidenskapen som ligger under. Du vet at det betyr mye for menneskene som reagerer på det. Du føler at du har en forpliktelse til å lage noe bra. Å ta ting på alvor».

Det var det vi sa. Han er den perfekte skaperen.

Dette med å ta ting på alvor er en del av NINJAGO verdenens tidløse appell, også utenfor den definerte aldersgruppen. Det er ofte et feilgrep å gjøre barneserier «for dumme/barnslige», men her følger Tommy tradisjonen fra sine egne favorittfilmer som E.T. (som ringer hjem fra mange steder i Tommys fanfylte kontor.)

«Selv om E.T. er en film for barn, tar den sitt publikum på alvor. Den handler om ensomhet, skilsmisse, død – den tar deg med på en fantastisk følelsesmessig berg-og-dal-bane, men du føler deg kjempeglad til slutt når du har vært gjennom hele følelsesspekteret. Barn er helt med på sånne ting bare du forteller med varsomhet og omtanke. Det er filosofien bak NINJAGO serien».

«Når du er liten, suger du til deg alle slags inntrykk, og det danner grunnlaget for resten av livet ditt», sier Tommy. «Vi legger inn mye moral og viktige livserfaringer i NINJAGO serien. Det kan være kamuflert under et tykt lag av action og underholdning, men det er der hele tiden. Og det skjer ikke på en pekefinger-måte heller, og derfor tar barn det til seg. Og jeg har lært følgende de siste årene: NINJAGO universet betyr like mye for enkelte barn og tenåringer som Star Wars™ gjorde for meg ... og det er overveldende og gjør meg ydmyk».

Fra sin spede start i NINJAGO universet, da han kom fra den kommersielle grenen av LEGO konsernet, vet Tommy alt om faren ved å undervurdere sitt publikum. «Barn kan være brutalt ærlige», sier Tommy mens han minnes de tidlige fasene med testing og undersøkelser. «Vi satt bak et enveisspeil og så på mens barn lekte med prototypene til NINJAGO settene eller kikket på konsepttegningene, og de sa ting som «hvilken dust er det som har fargelagt denne?» Og det var jo meg …

Tidlig i utviklingen av serien kom Dan og Kevin Hageman – karene bakom LEGO FILMEN på banen. «De skrev for kino, så de tok oppgaven veldig alvorlig. De visste at de ikke «bare» skulle skrive en TV-serie for barn», forklarer Tommy. «Før de kom, hadde vi utviklet det meste av konseptet ferdig, men vi var ikke ferdige med hva det var som drev karakteren.”

Det var Dan og Kevin som for eksempel bestemte seg for å introdusere Nya, og som ga Kai hovedrollen (til tross for at det er en serie med mange karakterer).

Etter hvert som disse samtalene utviklet seg, kom vi til et viktig vendepunkt for serien. Den forandret seg fra å være en serie kun for barn (med kul grafikk og tøffe leker), til å bli noe litt dypere.

«Da jeg ble en del av LEGO teamet, hadde de testet ut ninjaer som et tema i flere år», forteller Tommy. «Problemet var at barna likte ninjafiguren med en svart drakt og et sverd. Men de trengte ikke noe annet siden … tja, de var ninjaer!»

«Så derfor begynte vi å utforske et fantasy-scenario, ettersom vi ellers ikke hadde noe produkt.» Og med denne fantasy-vinklingen oppdaget Tommy at barna mer enn gjerne ville gå om bord i det konseptuelle toget.

«Etter det første året begynte mange av ideene som hadde blitt forkastet av barna tidligere, å fungere», forklarer han. «En ninja på en motorsykkel var for eksempel helt utelukket i utgangspunktet, for det var jo ikke det en ninja skulle drive med. Men da vi hadde gjort unna det første året med skjelettene, dragene og fantasy-delen, og fått etablert at dette ikke var en typisk ninjaserie, så var det helt logisk at ninjaene hadde motorsykler. Skjelettene hadde jo tross alt et kjøretøy i den siste sesongen.»

«Etter det godkjente barna alle fantasy-elementene.»

Dette førte også til at de utviklet seriens mytologi, som Tommy identifiserer som «det de eldre barna setter pris på». Det betyr at mens grafikken og humoren kanskje er det som appellerer mest til de yngre seerne, så er det de gylne våpnene, de ulike motstanderne, beveggrunnene, spådommene og lovene som holder interessen oppe i det lange løpet.

Hvordan er det ordtaket igjen? Kom for de kule ildtornadoene, bli for ninjamytologien.

Serien vekker et engasjement hos fanbasen, unge så vel som gamle, som går langt utover tweeting.

Når det gjelder den kommende serien kan Tommy avsløre at den vil inkludere graffiti laget av fans. «Jeg spurte om det ville være kult å bruke det, siden jeg tror at det vil appellere sterkt til de litt eldre fansene – å komme på noe som skjedde på Twitter for 16 måneder siden og se det igjen i serien».

«Vi er tilbakeholdne med å ta inn ideer», understreker Tommy, «men vi liker å gjøre ting som lokker fram smilet hos folk».

Og det blir ikke mer åpenbart enn da en av stemmeskuespillerne i serien fikk et brev fra en 16 år gammel, uhelbredelig syk jente fra Tyskland. «Vi bestemte oss for å arbeide henne inn som en figur i serien. Vi har gjort sånne ting flere ganger, og blant annet sendt episoder som ikke er på sendeskjemaet ennå, til barn på sykehus i USA, sånn at de får muligheten til å se dem. Men det er ikke noe vi snakker så mye om».

Hvem skjærer løk?

Som en avslutning på vår vesle prat om seriens tiårsjubileum, spør vi Tommy om han ser for seg et tjueårsjubileum.

«Hvis vi gjør det på den rette måten», svarer han. «Det handler om å finne opp seg selv på nytt. Vi er i en merkelig situasjon, hvor vi lager en TV-serie til barn mellom sju og ni år, mens vi samtidig forsøker å gjøre serien interessant for nittenåringer som vokste opp med serien fordi ... vel, vi var jo faktisk med på å oppdra dem! Og de elsker NINJAGO verdenen så høyt at vi ikke ønsker å skuffe dem. Men om vi blir for bundet av seriens tidligere historie og mytologi, blir serien utilgjengelig for nye seere, og vi er helt avhengige av at de engasjerer seg, forstår serien og gjør den til sin. Det er en vanskelig balansegang».

Tommy antyder at for å kunne feire seriens tjueårsjubileum, må serien finne opp seg selv (til en viss grad) noe sånt som hvert tredje år. «NINJAGO verdenen er en lekegrind. Kreativitet og forandring ligger i seriens DNA, så det er noe vi omfavner og feirer. Men selvfølgelig, om en av våre «gjenoppfinnelser» skulle slå fullstendig feil, er det vanskelig å se hvordan vi kan komme tilbake etter det».

Hvis du synes at det var et i overkant pessimistisk syn på tingene, så kan vi opplyse deg, kjære leser, om at det er optimistisk sett med danske øyne.

Tommy fortsetter «LEGO konsernet er utrolig gode på å reagere raskt. Hvis noe går galt eller det dukker opp nye trender, så er du nødt til å gjøre endringer for å holde tritt med utviklingen».

Legger det sterke føringer for Tommy når det gjelder å være kreativ?

«Det handler om ikke å bli for knyttet til ting. Det kan nemlig forandre seg. Vi kan legge planer for de neste fem årene, men om de var for detaljerte, vil det garantert føre til store skuffelser. Men jeg vet hva de neste få årene vil bringe, og det er akkurat det jeg ønsker meg».

Og uansett er mange av seriens mest populære historier og figurer resultatet av brainstorming heller enn strukturert planlegging. For eksempel så stammer Spinjitzu-ideen fra et ønske om at det skulle være mulig å iscenesette kampscener med settene. Minifigurer ble festet til spinnere, og en kampsport så dagens lys. Og så trengte vi en nedtelling av noe slag, noe à la «klar, ferdig, gå», og det er sånn vi kom fram til Ninja… GO!

«Det var mange ting som bare kom på plass på den måten, det var flott», forteller Tommy, «og det gjør hele prosessen utrolig intuitiv, noe som igjen betyr at folk sannsynligvis vil like det».

Tommys team har vært med på nok vellykkede NINJAGO videreutviklinger til å kunne føle seg trygge på fremtiden, uansett hva som måtte skje.

«Noe jeg lærte av gutta i førstelinjen var at du må stole på ideene du ikke har fått ennå. Ikke få panikk. Vi har vært i denne situasjonen ofte nok til å vite at vi alltid kommer fram til noe som er bra. Vi har selvtillit på dette nå. Den ’perfekte ideen’ venter på oss, der ute».

«Om man bare kunne si det om alle andre ting i livet. Det er litt som Lebowski-filosofien ...»

(Og Tommy kan ikke avslutte på bedre vis enn med et sitat fra en film fra 1998, der han sitter omgitt av alle sine åttitallsreferanser.)

«The Dude abides»